Search
  • Aziz Ullah

Jeg er ikke sikker på om jeg vil bli en nordmann 

Updated: Dec 29, 2019

Badstua i Farsund er en av de beste plassene jeg vet om. Der har jeg blitt kjent med mange og har fått noen fantastiske venner. Fredag 23. august gikk jeg på badstua og så at det var ei jente som var der allerede. Jeg hilste på henne, men hun kunne ikke snakke norsk. Hun var frivillig på en seilbåt med en familie som reiser rundt i verden (ToptoTop.org). Jeg snakket med henne og vi ble godt kjent med hverandre. Hun var lærer for denne familiens barn, og var sammen med dem hele tiden. Når de kommer til noen plasser så har de full program, de holder foredrag og har forskjellige prosjekter.

Vi utvekslet telefonnummeret til hverandre. Jeg kjørte henne til Lista fyr og viste henne rundt i Farsund. Vi hadde noen gode samtaler og jeg kjørte henne tilbake til seilbåten. Hun ble veldig glad for at jeg viste henne Lista fyr og var sammen med henne. Hun hadde ikke forventet å møte noen som skal gjør dette. Hun fikk ei annen jente også med på båten noen dager etter, og jeg hilste også på henne. De to var helt alene i Farsund og kunne ikke språket. Å komme til et nytt land, ikke kjenne noen og ikke kunne språket, dette var noe jeg var kjent med. Jeg kjente meg litt igjen i denne situasjon. Jeg ble veldig god venn med begge to og tok dem med til mine favorittplasser som jeg ikke har tatt med noen andre til. Jeg var frivillig på Nordsjøfestivalen og tok dem også med. De ble frivillige og hjalp til på Nordsjøfestivalen, og vi gikk også sammen på noen av de konsertene. Jeg tok dem med på min treningstime (Combi Challange). Dagen før de reise videre ødela den ene mobil sin. Hun hadde ikke penger til å kjøpe mobil. Jeg kunne ikke sove da jeg hørte at hun hadde ødelagt mobilen sin og tenkte på hvordan det ville gå for mammaen hennes å ikke høre noe fra henne på mange dager. Jeg la ut et innlegg på Facebook, og det var en venn av meg som hadde en mobil som han ville gi bort. Jeg ga henne den mobilen i skoletiden, og de seilte videre til andre steder i Norge. 25. desember klokka 07:14 tok vi toget fra München til Zurich for å besøke Lea. Hun bor i Zurich med familien. Lea var på togstasjon da vi ankom, og hun tok oss med hjem til seg. Vi hilste på broren og foreldrene hennes.


Foreldrene hennes er pensjonister, og har jobbet hele livet som advokater. Jeg hadde noen dype og veldig interessante diskusjoner om kultur, språk og geografi med faren hans. Gjennom denne diskusjon ble vi lett kjent med hverandre. Vi spiste mat sammen, og litt senere gikk vi ut i byen sammen med Lea og broren. Jeg og broren hennes hadde veldig likt humor, og tullet mye sammen. De viste oss rundt i byen og etterpå gikk vi på museum (landemuseum). Vi var på en forestilling om Zurichs historie der lærte vi veldig mye om Zurich. Vi kom hjem i åttetida, spiste mat og hadde det sosialt. Etter hvert kom hennes venninne og vi spilte kort sammen. Dagen etter var vi også ute og besøkte fine plasser i Zurich og traff noen av hennes venner. På kvelden gikk vi på bowling sammen med foreldrene hennes og det var veldig gøy.



Nå er jeg og Mathias i Kandersteg International Scout Centre i Sveits. Her kom vi for å besøke Laura, hun er frivillig på Scout. Mathias er veldig glad for å være her, han liker å gå på ski. Her er det folk ifra hele verden, og vi har blitt kjent med noen av dem. Jeg er så glad for at jeg sa hei den dagen, og var med henne. Hvis ikke så hadde jeg aldri vært her og fått mulighet til å oppleve alt dette og ikke minst blitt kjent med så mange fantastiske folk. Det er gøy å tenke på at hva et «hei» og litt åpenhet kan gjøre. De var litt over to måneder i Norge og de sier at det var vanskelig å få kontakt med nordmennene. På ferje fra Kristiansand til Danmark satt ei norske dame på den andre siden av bordet vårt. Jeg prøvde å snakke med henne, og jeg spurte også om hun vil spille kort med oss, men hun takket nei. Da vi ankom Danmark så spurte jeg om vi kunne følge med henne til tog-stasjon,fordi hun skulle samme vei oss. Jeg håndhilste og sa «Jeg heter Aziz», og etterpå sa Mathias «Hei! Jeg heter Mathias» til henne. «Åh, du er nordmann!» svarte hun til Mathias på en måte som jeg syntes var litt ubehagelig. Dessverre så er jeg ikke nordmann, men jeg er ikke helt sikker om jeg ønsker å bli en nordmann som er så lukket at folk mener det er vanskelig å bli venn med en.

+47 455 839 35

©2019 by My Site. Proudly created with Wix.com