Integrering eller inkludering - utfordring eller problem?




Integrering er en prosess for å gjøre seg selv til en del av helheten, og som ofte blir knyttet til flyktninger og migranter. Hvem er flyktninger og migranter?

Det er helt vanlig mennesker som ofte har blitt tvunget av omstendigheter til å flytte på seg. Det er ikke noe nytt, menneskene har gjort det i tusenvis av år. Det er en overlevelses instinkt. Å flykte er å sette livet på spill, der risikoen for å dø er stor, men det er ofte det siste valget man har med håp for å leve et bedre liv. Europa har blitt den delen av verden som er tryggest å bo i, og et samfunn som har kommet langt når det gjelder demokrati og velferd, særlig de nordiske landene.



Da jeg kom til Norge var det som å komme til ett nytt planet. Jeg tenkte kanskje at å lære norsk språk var den eneste utfordring jeg måtte overkomme. Men det var ikke helt riktig. Den samme tanken har mange andre også som kommer til Norge. Å lære språk er en stor utfordring, men en enda større utfordring er integrering.


Da jeg begynte å lære språket lærte jeg at språk og kultur er bundet sammen. For å lære språk var jeg nødt til å lære kulturen. Jeg var heldig, for noen av mine tilfeldige valg, som for eksempel å engasjere meg politisk i ungdomsrådet, begynne å danse med ungdomslaget, gå på kafe og snakke med eldre folk, eller delta aktivt på dugnad, gav meg mulighet til å bli kjent med norsk kultur. Jeg hadde ikke familie eller noen venner og derfor måtte jobbe hardt for å bli integrert. Det trenger ikke du som har familie eller venner i Norge.

Det vanskeligste med integrering for meg var den store kulturforskjellen, og det er nok det samme for mange andre også som er ny i Norge. Jeg vil påstå at identitetskrise er en av de utfordringene mange som er ny i Norge vil oppleve i re-sosialiseringsprosess. Jeg ble utfordret til å endre synet mitt på mennesker med forskjellige bakgrunn enn meg selv. Jeg måtte velge mellom hvilke verdier, prinsipper som er best å adoptere for å tilpasse seg det norske samfunnet. Det samme opplever også veldig mange andre som kommer til Norge, noen fortere enn andre.


Språk er nøkkelen til integrering, og norsk er et vanskelig språk. Det er enda vanskeligere for de av oss som har en helt annet alfabet, grammatikk og skrivemåte. Er man ung så er hjernen ny og kan trenes lett til å lære noe nytt som å lære språk. Det samme gjelder ikke hvis man er voksen og særlig hvis individet har hatt behov for å lære ting raskt og effektivt. Derfor sliter veldig mange med å lære språk. Det er veldig vanskelig lære språk på skole for en som har vært analfabet i mer enn 30 år. Når man blir litt voksen så har man ofte funnet noen verdier og prinsipper som sitter fast og gjør det vanskelig å adoptere nye vaner, verdier og prinsipper.

Jeg har nevnt mange ganger at det er vanskelig å integrere, men å flytte fokuset fra integrering til inkludering er veien å gå.

Jeg kjenner mange folk og vet at de har prøvd å bli integrert, men har ikke lyktes fordi de ikke blir inkludert. Når de prøver mange ganger og ikke blir inkludert, da får de et signal at samfunnet er ikke interessert i å ha dem med på laget. Dette vil også hindre innlæring av språk og demotiverer til å delta i samfunnet. Det er derfor vi ser relativt få med innvandrerbakgrunn som deltar i demokratiet, fordi de føler seg ikke helt hjemme. Med å inkludere gir vi hverandre en følelse av tilhørighet og trygghet. Trygghet er noe vi søker i alle typer situasjoner. Vi fungerer bedre i flokk og når man ikke blir inkludert da søker vi tryggheten i en annen flokk.

Integreringsprosesser er et problem og alle samfunnsmedlemmer burde bidra for å løse disse problemene. Dette mener jeg fordi det er ikke nok å bare lære seg norsk og ferdig med det. Integreringsprosesser innebærer at du forstår norsk kultur og hvordan den er bygd opp og hvilke verdier er mest grunnleggende, lære seg en ny måtte å leve på og få nye perspektiver på alt rundt seg. For å tilpasse seg i et nytt samfunn, må man forstå kulturen og en kultur kan forstås bedre innenfra enn utenfra. Derfor er integrering vanskelig uten inkludering.



En av de største utfordringene vi som er nye i Norge møter, er å bli inkludert også i arbeidsmarkedet. Jeg og mange andre har opplevd at navn, religion, hudfarge eller andre grunner kan også være nok til at vi ikke blir inkludert. Mange ganger kan det være pga bildet de har fått av andre eller media som påvirker samfunnet og skaper fremmedfrykt. Med å inkludere gir vi hverandre mulighet til å delta i samfunnet og jobbe mot utfordringer som samfunnet møter. Det vil også bidra til å jevne ut den sosialøkonomisk forskjellen.

Integrering lærte meg noen norsk verdier som jeg er veldig takknemlig for. For eksempel:

· Ytringsfrihet

· Religionsfrihet

· Vold er ikke løsning

· Å være enig om å være uenig

· Ha respekt for at vi er forskjellige

· Menneskerettigheter

· Alle like verdt uansett kjønn,

· Å dele med andre


Samtidig som jeg også har lært så har jeg også holdt på noen verdier som:

· Å ha respekt for de som er eldre

· Ta vare på og hjelpe de som er yngre enn meg

· Ta vare på familie og venner

· Ikke skrike til foreldrene

· Ha respekt for lærene

· Vær gjestfri

Inkludering vil skape et miljø der vi kan lære av hverandre, og dele med hverandre de forskjellige verdier. Vi kan gi hverandre mer enn bare kebab eller grandiosa. Dette vil gjøre samfunnet mer fargerikt på kultur.

Å integrere er en av de hoved oppgavene til en som kommer ny i Norge, og denne personen må ta fult ansvar og initiativ. Vi som samfunn har enda større oppgave og ansvar til å inkludere enn å bare vente at de skal integrere seg på egenhånd. Vi kan heller ikke overlate alt på offentlig eller private organisasjon å løse disse utfordring. Hver enkelt i samfunnet har ansvar og plikt til å delta for å skape et bedre miljø.


Det er typisk norsk å være god, men hvorfor ikke når det gjelder inkludering?